Tekstilguide

Tekstilfiberguide

Denne guiden dekker mange fibre og er kun ment som informasjon.

Det forskes og ny-utvikles tekstilfibre, fiberbehandlinger og komposisjoner, og dette er en liten guide.

Selv om det ikke direkte finnes opp nye fibre, blir det stadig utviklet fibre hvor molekylstrukturene blir endret fra det opprinnelige, også for å oppnå større funksjonsfordeler, overflate, tykkelse og struktur på fibrene endres og ”nye” kjemikalier og tilsetningsstoffer brukes.

Bomull

Bomull fremstilles av frøhårene på bomullsplanten. Kvalitetsforskjellen på bomull ligger først og fremst i fiberlengden, – jo lenger fiber, jo bedre kvalitet, og lettere er det å gjøre den ren. (I Norge importeres det veldig mye tøy fra den 3. verden, og dermed dårligere kvalitet). Bomull har høy motstandskraft mot mekanisk og kjemisk påvirkning og er svært slitesterkt selv i våt tilstand. Derfor er bomull fremdeles den fiberen som er mest brukt i arbeidstøy. Fiberen kan, loe, er biologisk nedbrytbar.

Vedlikehold: Ubehandlet bomull kan vaskes ved 95°C, kroppsnære plakk må vaskers ved 60°C for å bli rene, men på grunn av etterbehandlinger, tekstilfarger og trykk, er det mange bomullsplagg som ikke tåler mer enn 30-40°C vask og som derfor ikke blir rene.

Syre: Ingen resistens mot syre hvis bomullen er ubehandlet.

Alkalier: Passelig motstandsdyktig.

Mercerisering: Av bomull er lut-behandling for at fiberen skal bli glansfull.

Lin

Lin fremstilles av stengelen på linplanten. Lin er mer slitesterkt enn bomull i både tørr og våt tilstand, og tåler kjemikalier bedre enn bomull. Alle typer vaskemidler kan brukes, men lin bør ikke gnikkes eller vris i vask. Fiberen er glatt, skitt fester seg derfor vanskelig og den gjelder derfor som bakteriehemmende. Lin loer ikke.

Vedlikehold: Lin skal ikke strykes i helt tørr tilstand, men kan både strykes og vaskes på høye temperaturer (60-90°C) hvis annet ikk er er oppgitt. Er vaskevannet kalkholdig kan fiberen bli sprø.

Syrer og alkalier: Tåler dette bedre enn bomull.

 

Ramie

Ramie fremstilles av stengelen på ramieplanten, også kalt kinagress. Fiberen har en meget glatt overflate og er svært sterk, noe som er grunnen til at den blir anvendt til bl.a. branntau. Ramie har svært mange av linens egenskaper, og blir sjelden brukt 100% p.g.a. høy pris. Men blandes spesielt med bomull i gensere og strikkejakker. Ramie tåler både alle typer kjemikalier og høye vasketemperaturer hvis ikke annet er oppgitt.

Flasin

Flasin har sitt utgangspunkt i lin, men fremstilles på en annen teknisk og mer økologisk måte, og kan spinnes finere enn lin. Fiberen har elles samme egenskaper som lin, og kan blandes med alle andre fibre

Hamp

Hamp bladfiber fra en cannabisplante. Svært sterk og stiv fiber. Lite elastikk og svekkes i våt tilstand. Brukes bl.a. til tau, men er også brukt til klær, ligner på lin i utseende, men linen er sterkere og tåler mer enn hamp, som bare kan vaskes rundt 40°C og med vanlige vaskemidler.

Silke

Silke som fremstilles av kokongtrådene fra silke- og andre spinnere. Ca. 300-1000 meter fra hver kokong kan brukes. Fiberen har en flott glans, er svært lett og smidig. Ubehandlet silke krøller omtrent ikke, er svært sterk, og må ikke børstes eller gnikkes og vris i vask.

Vedlikehold: Silke er svært ømfintlig ovenfor svette, lys og høye temperaturer, og spesiell alkalie-fri såpe, for eksempel Milo, må brukes. Silke tar opp mye fuktighet, er svært elastisk i tørr og våt tilstand, men dette kan forringes ved bearbeiding som farging, sandvasking og lignende.

Syre: Lav motstand.

Alkalier: Lav motstand.

Ull

Ull er fellesbenevnelsen for sauehår og hår fra en rekke andre dyrearter. Det er kvalitetsforskjell på i fht. hvilke klima sauene/pelsdyrene befinner seg i, norsk ull har bedre kvalitet enn sør – europeisk. Ull er ikke spesielt slitesterk, men er elastisk og bortimot krøllfri og svært føyelig. Ull kan formes under påvirkning av varme, fuktighet og trykk, og forsiktighet må utvises ved vasking.

Vedlikehold: Ullvaskprogram må brukes. Ved lave temperaturer tåler ull syre, men alkaliefritt vaskemiddel må benyttes, eks. Milo.

Syre: God motstand mot svake syrer på lave temperaturer.

Merinoull kommer fra Merinosauen. Dette er en sauerase som er spesielt egnet for ullproduksjon.
Arten har sin opprinnelse i Spania, men den moderne merinosauen har i dag størst utbredelse på New Zealand og i Australia.

Ull fra merinosauen er spesielt fin og myk, og blir mye brukt til produksjon av undertøy, baby- og barnetøy og andre myke strikkeplagg. Merinoull brukes også i blandingsprodukter, for å myke opp hardere ulltyper.

Merinoull er verdsatt for å være veldig myk og behagelig mot huden.
Moderne teknologi har gjort det mulig å sortere og velge ut kun de beste merinofibrene.
Merinoull har en mikroskopisk diameter – omtrent en tredjedel til en tidel av tykkelsen på menneskehår.
Jo mindre diameter, jo finere, mykere oppfattes ulla mot huden.

Merinoull puster svært godt fordi fibrene kan absorbere opptil 30% av sin egen vekt i fuktighet, slik at fuktigheten fjernes fra kroppen.
Dette gjør at brukeren holder seg tørr og behagelig uavhengig av temperaturen.

Merinoull kan være med å kjøle deg ned på varme dager. Lette plagg i fin merinoull har en temperaturregulerende egenskap som virker avkjølende når du er i aktivitet. Blir du svett og stopper underveis på fjellturen, vil ulla fortsatt holde deg varm. Merinoull tørker dessuten veldig fort sammenliknet med bomull og har et mikroklima som bakterier ikke trives i. Det betyr at ulltøyet lukter mindre selv når du blir svett. Hvis du ikke behøver å vaske tøyet så ofte sparer du både tid og miljø, mer tid til å gjøre akkurat det du liker best!

Acetat

Acetatgrunnlaget er en kjemisk reaksjon mellom cellulose, som er behandlet med løsemiddelet aceton, og eddiksyre. Fiberen har en silkeaktig glans, og blir derfor ofte brukt som erstatning for silke, og er dessuten lett å holde ren.

Vedlikehold: Den vil ødelegges/smelter ved temperaturer over 170°C, er formbestandig og tåler godt å bli vasket, men på max 40°C, ellers blir den ødelagt.

Annet: Acetat får flekker av løsemidler, inkl. alkohol. Acetat er den eneste fiberen som lar ultrafiolette ståler skinne igjennom.

Viskose

Viskose (rayon) fremstilles ved kjemisk og mekanisk behandling av cellstoff. Fiberen ligner på bomull, men har mer glans, krøller mindre og er mer føyelig. Fiberen tar opp mye fuktighet og blir mye svakere i våt tilstand, og må derfor behandles forsiktig i vask.

Vedlikehold: Normalt kan viskose vaskes ved 60°C på skåneprogram og med vaskemidler uten optiske hvitemidler, dog er oftest 40°C anbefalt.

Modal

Modal er en regenerert cellulosefiber, som ligner enda mer på bomull. Den er mer slitesterk enn viskose, også i våt tilstand. Modal er framstilt omtrent på samme måte som viskose, og har 2 undergrupper; polynosics (noen klær er feilmerket som polynosic i stedet for modal) og HMW–fibre (high–wet–modules).

Polynosics har høy motstand mot lut, og kan derfor merceriseres. Den blandes gjerne med bomull.

HWM fibre er svært sterke også i våt tilstand, og blir gjerne blandet med polyester.

Vedlikehold: Vaskes som finvask, Max 40°C.

 

 

Cupro

Cupro er det fineste og sterkeste av de klassiske cellulosefiberne. Edelt cellstoff eller bomullsavfall blandet med kobberhydroxyd og ammoniakk gir cupro. Som kan spinnes til meget tynne tråder. NB v/kobber, som er lite miljøvennlig.

Vedlikehold: Fiberen ligner svært på silke, kan vaskes i inntil 40°C med fin-vaskemiddel, men behandles med stor forsiktighet i våt tilstand.

Lyocell

Lyocell er en cellulosefiber, hvor det legges vekt på den økologiske og høyt teknologiske fremstillingen i absolutt alle ledd, fra trær som velges til formålet, spinning som er uavhengig av miljøgifter, produksjonsvæsker som resirkuleres. Lyocell krymper og krøller lite, er lett, har en silkeaktig glans, er slitesterk i tørr og våt tilstand.

Vedlikehold: anligvis 40°C og strykejern 110-170°C.

Syntetiske fibre – fellestrekk

Alle syntetiske fibre har visse felles egenskaper som skiller dem fra natur og regenererte fiber. Alle syntetiske fibre er minst like sterke som naturfibrene, også i våt tilstand. De er vann – avvisende, og vil derfor være lette å vaske og tørker raskt. Syntetiske fibre tar knapt opp svette, p.g.a. sin dårlige egenskaper til å oppta fuktighet. Alle fibrene har forholdsvis lave smeltepunkter, og er derfor lette å forme. De kan termofikseres, og vil beholde sin fasong etter vask. Fibrene er lave i vekt, kan spinnes til svært tynne tråder og er bestandig mot kjemiske påvirkninger.

Alle syntetiske fibre, unntatt polyamid, er godt bestandig mot syrer, møll og andre skadedyr. Syntetiske fibre og fibrene blir ikke skadet av normale finvaskemidler. Syntetiske fibre vi har direkte på huden, har en tendens til å tiltrekke seg vårt hudfett. Mennesker med tørr hud, kan få enda tørrere hud og evt. utvikle eksem på grunn av dette. Det er viktig at alle såperestene blir skyld godt ut av stoffene, da rester vil kunne gi grobunn for bakterier, sopp og ubehagelige lukter.

Akryl

Akryl er den svakeste av syntet-fibrene, tar opp minimalt med fuktighet, inklusive svette og krøller lite. Fibrene er mer lys- og varmebestandig enn polyamider, er bestandig mot industrigasser, røyk og sot. Akryl påvirkes ikke av ultrafiolette ståler, temperatursvingninger eller fuktighet, og gjelder som den mest værbestandige fiberen. Akryl råtner ikke og kan lagres i vann uten å ta skade av det. Fiberen er resistent mot syrer, og olje og fett trenger ikke inn i fiberporene.

Den har en høy elektrostatisk utladningstendens, og brukes derfor bl.a. til undertøy som virker lindrende på reumatisme.

Vedlikehold: Akryl er varmebestandig til 200°C, og kan strykes på Max 150°C. Fiberen bør imidlertid ikke vasker på mer enn 30°C, og den lave vasketemperaturen skyldes at fargen kan forandre seg, fortrinnsvis blekne, ved høyere temperatur.

Syre: God til utmerket motstand mot syrer selv ved høye temperaturer og i høy konsentrasjoner.

Alkalier: Passelig resistent til svake alkalier, ellers lite resistent.

Polyamid

Polyamid (nylon) er svært sterkt, vannavvisende og elastisk. Opptar lite fuktighet, krøller knapt, bakterier setter seg ikke fast, tåler lut og sjøvann, og fiberen kan ikke mugne eller råtne. Fiberen er ikke spesielt motstandsdyktig mot langvarige og intens lyspåvirkning. Over tid kan hvite tekstiler gråne eller ved varmepåvirkning gulne noe.

Vedlikehold: Polyamid kan vaskes ved inntil 60°C, og i ren tilstand, bør ikke strykes på mer enn 120°C.

Syre: Motstandsdyktig mot fortynnede syrer ved lave temperaturer, kan ellers gå i oppløsning.

Alkalier: Helt motstandsdyktig.

Aramider

Aramid (aromatisk polyamid) har en beskyttelse som gjør den varmebestandig, smelte- og dråpefri, og den forkuller først ved 400°C. Denne beskyttelsen er også årsak til at aramid er bestandig mot mange kjemikalier, beta- og gammastråler, og har gode varmeisolerende egenskaper.

Kevlar (også en type polyamid) er bygger opp på en lignenede måte som aramid, er 5-6 ganger så sterkt som stål, tåler varme til 425°C og er svært elastisk.

Polyester

Polyester (terylen) er sterkt, vannavvisende og er den syntetiske fiberen som tar opp minst fuktighet, bortsett fra PVC. Fiberen er krympe- og krøllfri og tørker meget raskt. Polyester er bestandig mot luft, lus, blekemidler, og har et smeltepunkt på 265°C.

Vedlikehold: Normalt bør ren polyester vaskes ved 40-60°C med normale typer vaskemidler, strikket undertøy kan evt. kokes, mens finvask som skjerf og slips må håndvaskes med finvaskemiddel.

Syre: Motstandsdyktig unntatt sulfidsyre.

Alkalier: Motstandsdyktig mot  uttynnende alkalier på lave temperaturer.

Polypropylen

Polypropylen blir produsert av oljekjemikalier. Polyetylen tilhører også denne gruppen. Fiberen er myk, omtrent som ull, elastisk, er meget lett (lettere enn vann), og opptar omtrent ikke fuktighet. Smeltepunktet ligger ved ca 165°C. Polypropylen er svært bestandig mot kjemikalier, råtner vanskelig, men er ømfintlig ovenfor ultrafiolette stråler. Fiberen er like sterk som polyester.

Vedlikehold: Man trenger ikke å ta spesielle hensyn til vask, men må strykes på lav temperatur.

Syre: Høy motstandskraft.

Alkalier: Veldig høy motstandskraft.

PVC

Polyvinylklorid (PVC, klorfiber) er svært bestandig mot kjemikalier, lut og syrer, men har et lavt smeltepunkt og blir myk ved 100°C. PVC opptar ikke fuktighet, er meget lysbestandig, isolerer elektrisitet og demper lyd.

Vedlikehold: Fiberen kryper ved 78°C, og skal håndvaskes i lunket vann.

Syre: Resistent mot nær sagt alle syrer.

Alkalier: Meget god resistans.

Elastan

Elastan (Spandex, Lycra) er utviklet av polyuretan som blir brukt til en rekke overflatebehandlinger og belegg på tekstiler. Elastan er svært elastisk, og kan strekkes 500-700% av sin egen lengde og gjenoppta den opprinnelige form. Elastan påvirkes ikke av fett, oljer, svette, metaller, sjøvann, parfyme, kosmetikk, solstråling eller klormidler i basseng. Klor til bleking, kan imidlertid føre til at fiberen gulner og ødelegges.

Vedlikehold: Elastan blir myk ved 150°C, og temperaturer over 100°C bør unngås. Dampstryking bør unngås, da fiberen kan bli klebrig og miste sin styrke.

Syre: passelig resistent.

Alkalier: Moderat resistent.

Metaller

I tillegg finnes også fibre av glass som spesielt benyttes i gardiner og metaller, som brukes som effektgarn. Dette er gjerne effektfolier av plast med aluminium som basis og går under betegnelsen Lurex.

Vedlikehold: Lurex kan vaskes på finvask og strykes på inntil 180°C, hvis ikke annet er oppgitt.

Mikrofibre

Mikrofibre blir i dag benyttet i nærmest alle typer plagg. Mikrofiber er ikke en egen fiberbetegnelse men angir hvor tynn tråden er. Mikrofiber kan bare fremstilles av syntetiske fibre fordi naturfibre ikke kan spinnes så fint. En mikrofiber er max 1,0 dtex dvs. 10.000 meter tråd og som ikke veier mer enn 1 gram. Siden stoffet er såpass finstrikket/-vevd, blir det vann og vindtett, samtidig som det vil puste. Mikrofiberteknologien har ført til en rekke, revolusjonerende nyheter ettersom mikrofibre også kan produseres som hulfibre, og fylles med forskjellige typer væske. Eksempler på dette er parfymer, aromatiske oljer, vitaminer, insektdrepende midler, medisiner osv. Det er bare fantasien og teknologien som setter grensene.

Vedlikehold: Det gjelder det samme som for syntetiske materialer. Tøy-mykner må ikke brukes da denne setter seg fast i den fine strukturen og vil ødelegge effekten av mikrofiber. Restene etter tøy-mykner vil etter hvert kunne føre til ekstra lukt i plaggene.

Overflatebehandlinger

Mange plagg overflatebehandles for å oppnå bedre funksjonalitet, som vann- og vindtetthet, og dette gjøres enten ved at stoffet blir laminert med en pustende membran for eksempel teflon, eller blir belagt med en pustende film oftest av polyuretan.

Ikke alle impregnerte plagg tåler å vaskes, for eksempel vil enkelte voks- og parafinbelagte stoffer bli ødelagt ved vask.

De fleste stoffer som er impregnert eller belagt med en film, skal ikke vaskes med tøy-mykner. Det samme gjelder for mikrofiber. Mikrofibre og såkalt polarfleece er så finvevet eller strikket at plaggene automatisk blir pustende, vind og vanntette eller avvisende uten noen form for belegg. Mykgjøringsmiddelet vil klebe seg til tekstilfibrene og etter hvert vil de funksjonelle egenskapene bli ødelagt.

” Intelligente” materialer

Før trengte vi beskyttelse primært mot vær, vann og vind og klær som tålte nærkontakt med naturen. I dag trenger vi i tillegg beskyttelse mot ulike typer forurensning, elektronisk stråling, mange folk jobber i såkalte risikoyrker og trenger ekstra beskyttelse mot bakterier, kjemikalier, våpen, ekstreme temperaturer m.m.

Mikrofiber – starten på det ”intelligente”

Mikrofibre har på mange måter vært en revolusjon innen tekstilbransjen. En sak er at fibrene kan produseres svært fint, en annen at fibrene også kan produseres med hulrom og fylles med forskjellige væsker eller stoffer eller bare være hul, som gjør at stoffet blir svært lett. Brukes i tillegg et materiale som er lettere enn vann, for eksempel polypropylen, kan det produseres lekkert badetøy som også fungerer som flytetøy. (aktuelt til barn bl.a.)

Mikrofibere kan produseres med ulike overflate, og dette kan utnyttes maksimalt ved at flaten kan være lysabsorberende, lysreflekterende, glatt overflate, strukturert og stor overflate m.m.

Mikrokapsler

Mikrokapselteknologi er en nyere teknologi, og ørsmå kapsler kan fylles med ulike typer væske.

Mikrokapslene fester seg til materialer og frigjør væske ved for eksempel en spesiell temperatur eller ved at de kommer i berøring med huden. Mikrokapslene kan eksempelvis fylles med medisiner eller parfyme, og kjente parfymemerker jobber nå med å lansere sine kleskolleksjoner ”iført” evigvarende dufter. Teknologien er klar, men ikke lisensieringen.

GORE-TEX ® (commercial name and registered trademark of W.L. GORE & amp; Associates)

Membran og fibre av teflon (PTFE, polytetrafluoretylen).

Membranen er kun 0,02 mm tykk og har 1,4 milliarder porer pr.cm3 ! Tåler syrer, alkalier og løsemidler. Tåler temperaturer -190C – +260 C, og er vann- og vind avvisende, puster. Finvaskemiddelskal benyttes, mykgjører unngås, vask på 30-40 C. Kan tørkes itrommel på lav temperatur. Membranen blir ødelagt hvis detstikkes en nål gjennom den, og sømmer må sveises. GORE-TEX ®

Paclite er en nyutvikling som brukes til tyngre plagg.

Outlast

Mikroinnkapslede parafinhydrokarboner som veksler mellom å være i fast og flytende form ettersom kroppstemperaturen til bæreren av plaggene endrer seg. Kroppen skal derfor kunne holdekonstant temperatur uansett aktivitetsnivå. Er oftest i kombinasjon med akryl-, polyester- eller polyamidfibre.

 

Sympatex

Poreløs, transparent belegg av polyester, og ved siden av til sport,blir denne også mye brukt i sko. Vann- og vindtett og pustende.

Finnes i variantene Professionalog Windliner også

WINDSTOPPER ® (commercial name and registered trademark of W.L. GORE & Associates)

Er et 3-lags produkt, hvor det midterste laget er et vindtett, pustende funksjonslag av teflon. På ytter- og innersiden kan en rekke kvaliteter benyttes, både vevde og strikkede. WINDSTOPPER ® er mykt, elastisk og har høy bestandighet mot varme, kulde og syrer. Tørker hurtig og piller ikke. Tøy-mykner skal ikke brukes, og hvis ikke annet er oppgitt kan plagget vaskes på 40 C.

50 % polyester/50 % ull – gir bedre varmeisolasjon og mindre krølling i bådevåt og tørr tilstand enn når begge fibrene er 100 %, og stoffet blir 20 – 30 %lettere enn ren ull.

Ull – som er strikket, tåler normalt mer enn ull som er vevet, og ull bør vaskes ogrenses så sjelden som mulig, lufting og børsting holder ofte !

Viskose – jo blankere den er, jo lavere temperatur tåler den, og ved vask avviskose må det brukes vaskemidler uten optiske hvitemidler .

Overflatebehandlinger

Mange plagg overflatebehandles for å oppnå bedre funksjonalitet, som vann- ogvindtetthet, og dette gjøres enten ved at stoffet blir laminert med en pustendemembran, f.eks. tetlon, eller blir belagt med en pustende film, oftest avpolyuretan.

Ikke alle impregnerte plagg tåler å vaskes, f. eks. vil enkelte voks- ogparafinbelagte stoffer bli ødelagt ved vask.

De fleste stoffer som er impregnerte eller belagt med en film, skal ikke vaskesmed tøy-mykner. Det samme gjelder for mikrofibre. Mikrofibre og såkalt polarfleece er så fin-vevet eller strikket, at plaggene automatisk blir pustende, vind- og vanntette eller -avvisende uten noen form for belegg.

Mykgjøringsmiddelet vil klebe seg til tekstilfibrene, og etterhvert vil defunksjonelle egenskapene bli ødelagt.

 

Membraner og belegg:

3M Scotchgard

Belegg av teflon som gjør stoffvanntett og resistent mot flekker,gjør det enkelt å renholde.

Aquaguard

Polyamid med mikroporøst polyuretanbelegg. Gir vann- og vindtette plagg som puster.

Breathe

Mikroporøspolyuretanmembran. Gjør at plagg puster, er vann- ogvindtette, og opptil 85 % av svetten vil fordampe. Plagg vaskesved 30 C, skal ikke trommeltørkes.

Climaguard

Polyester og polyamid mikrofiber med polyuretan membran. Girværbeskyttelse i ekstremt sportstøy.

Dry Comfort

Mikroporøst belegg av polyester og polyamid, spesielt tilskibekledning

Exceltech

Belegg som er collagen-basert med aminosyrer som gjør sitt til atplagget puster tilsvarende vår hud.

Hva med vedlikehold?

Selv om plaggets funksjon er forbedret, er det imidlertid ikke sikkert at det er blitt noe enklere å vedlikeholde. Noen fiberblandinger blir sterkere og noensvakere. Det vil gå for vidt å lage en komplett oversikt over alle tenkelige fiberblandinger, men nedenfor følger en oversikt over noen av de vanligste og fordeler/ulemper med disse.

Generelt kan sies at det ved vedlikehold må tas hensyn til den fiberensom tåler minst, både når det gjelder bruk av vaskemidler, vaske- ogstrykevarme og kjemikalier.

Blandes natur- og syntetiske fibre, vil stoffet normalt få de fleste av naturfibrenes egenskaper.

Akryl/ull blandes for å gjøre ullen lettere, mer lettstelt, og ullen vil filte seg mindre. 40 % akryl/60 % ull gjør at ullen ikke vil filte seg ved vask, men plagget vil ha de samme egenskaper som om plagget var av ren ull.

Vedlikehold: Plagg av ull/akryl bør ikke vaskes på mer enn 30 C,med finvaskmiddel.

Angora – spinnes som regel sammen med andre fibre, og kan f.eks. i en blanding55% polyester/45 % angora vaskes på skåneprogram i vaskemaskin ved max60 C. Blandes angora med ull, må det tas hensyn til ullens egenskaper ved vask.

Bomull – som er strykelett, kan høyst vaskes ved 60 C. Er bomullen farget, tåler den normalt ikke mer enn 40-60 C vask, og er stoffet trykket, tåler selv bomullikke høyere vasketemperatur enn 30 C.

Elastan – andre fibre som tilsettes elastan vil bli mer elastiske og føyelige. Vaske-temperaturen bør ikke overstige 60 C, og tørking i trommel bør foregå ved lav temperatur.

Polyamid/bomull – polyamid bør ikke vaskes på mer enn 40 C, og plagg med denne blandingen bør heller ikke vaskes varmere. Polyamid tilsettes gjerne for atplagget skal bli mer lettstelt og tørke raskere.

Polyamid/ull – blandes gjerne for at ullen skal bli mer formbestandig, farge-ekte og ikke filte seg i vask. Ullplagg med polyamid vil også tørke raskere og væremer slitesterk enn ren ull. Polyamid/ull må også vaskes med forsiktighet, og ikke over 40 C, hvis ikke annet er oppgitt.

Polyester /bomull – bør ikke vaskes på mer enn 40 C eller tørkes i trommel, hvis ikke annet er oppgitt. Vask og tørk på høyere temperatur kan gi folder og skrukker som ikke går ut igjen. 65 % polyester /35 % bomull- er det maksimale av hvor mye polyester som kan være i blandingen, før plagget vil føles «tett» og at det ikke «puster».

Polartec Aquashell Polyamid, polyester og elastan kan brukes somerstatning for neopren, men bør fortrinnsvis brukes på land. Vann- og vindtett, samt anti-mikrobemiljø.

Polartec Windbloc Polyester fleece med membran av polyester og uretan. Vind- og vanntett, kan brukes utendørs uten vindjakke.

Hva består noen av de nye materialene av?

Alginater

Produseres fra kalsium alginat utvunnet av sjøgress. Får samme kjemiske struktur som cellulose.

Aluminium

Aluminiumoksid.

Antibakterielle fibre

Er enten manipulert i sin grunnstruktur eller kan være tilsatt zeolith.

Antistatisk behandling Kan bestå av kobbersulfid, karbon eller andremetaller

Karbonfibre

Polyakrylonitril (fra propylen), men også viscosefibre (karbon blir brukt i fremstilling av viscose).

Keramikk

Kan bestå av aluminiumoksid/dioksid, titandioksid, silikasand og/eller zirconiumoksid med svært høy smelteverdi.

Kitin

Rekeskall og skjell.

Metallfibre (MTF)

Kan være stål, nikkel eller aluminiumoksid.

Optiske lysnere

Fluoriserende fargestoff som absorberer UV-stråler, som blir omgjort til synlig lys. Spesielt virksomt på hvite tekstiler.

Proteiner

Regenererte animalske eller vegetabilske proteiner fra melk,mais eller nøtter.

Silika

Fibre som inneholder nesten 100% silika (silikon)

Funksjonelle plagg vil vi ha!

At fibre blandes for å oppnå en optimalisert effekt er ikke noen stor nyhet, men dette gjøres nå i stadig økende grad. Belegg og spesielle behandlinger, samt tilsetninger av hittil ikke så vanlige elementer, som gull, karbon, keramikk, kitin, alger, hornstoff, fluor, mikro-organismer, bakterie- og innsekts-drepende midler, parfymer og vitaminer, gjør sitt til at tekstilene blir enda mer funksjonelle og «intelligente».

Kevlar

Aramidfiber (polyamid) som brukes til bl.a. sports- ogmotorsykkelbekledning. Vaskes ved 40-60 C, ikke tøy-mykner.

Lycra

Elastan som blandes med andre fibre for å gjøre disse elastiske og krøllfrie. Kan vaskes ved inntil 60 C.

Polartec

Mikrofiber av polyester/polyamid, og evt. andre fibre. Vaskes ved 40 C, ikke tøy-mykner

Tactel

Polyamid mikrofiber gir plagg med gode puste-egenskaper, og som kan vaskes ved 40-60 C. Ikke tøy-mykner.

Teflon

PFTE-membran eller -fiber og gir en svært glatt overflate, og er derfor smussavvisende. Kan vaskes ved 40 C, ikke tøy-mykner.

Tencel

Lyocell er sterkere enn bomull i våt tilstand, og like sterk som polyester i tørr. Vaskes ved 40-60 C, ikke tøy-mykner.

Bactekiller

Polyester med en naturlig antibakteriell komponent produsert av Kanebo (Japan). Reduserer utviklingen av mikroorganismer ved å frigjøre aktivt oksygen. Er virksomt i hele plaggets/skoens levetid. Vedlikeholdes som vanlig polyester.

Thinsulate Ceramic Insulation

Er et isolasjonsmateriale bestående av 65 % polypropylen, 26 % polyester. 9 % innarbeidete keramikkfibre blir oppvarmet av lysbølger og lagrer ekstra varme, noe som gjør plagget ideelt til vinterbruk. Materialet er lett, mykt, komfortabelt, opptar svært lite fuktighet, er kjemikaliebestandig og tørker raskt. Plagget vaskes i 40 C, eventuelt spesial-renses.

Kompositter (inneholder minst 2 fibre med svært forskjellige funksjoner)

Aluminium

Inneholder ull, polyuretan og aluminium, er vind- ogvanntett og varmer. un på den ene siden, aluminium på den andre og med polyuretanmembran menom. 30C vask, skalikke renses eller tørketromles.

Antismog

Inneholder polyamid, bomull, acryI, polyester og elastan, samt en aktiv membran med aktivt kull.

Regulerer fuktigheten, forhindrer luktdannelse og virker som et «skjold» mot enkelte gasser, som blir absorbert og nøytralisert. 30C vask, ikke rens eller tørketrommel.

Merkevareguide:

Under følger en liten merkevareguide (som ikke er fullstendig) over noen av de mest vanlige fiber- ener membran-/isolasjonsmerkenavnene på det europeiske markedet. De aller fleste større merkeleverandørene, spesielt i sportsbransjen, har registrerte merkenavn på sine spesialutviklede stoffer:

Eksempel på velkjente belegg/membraner:

Breathe

Mikroporøs polyuretanmembran. Gjør at plagg puster, er vann- og vindtette, og opptil 85 % av svetten vil fordampe.

Plagg vaskes ved 30 C, tøy-mykner skal ikke brukes.

GORE-TEX ®

Membran og fibre av teflon (PTFE, polytetratluoretylen). Membranen er kun 0,02 mm tykk og har 1,4 miniarder porer pr. cm3! Tåler syrer, alkalier og løsemidler. Tåler temperaturer -190 C- +260 C, og er vann- og vind avvisende, puster. Finvaskemiddel bør benyttes, mykgjører unngås, vask på 30-40 C. Kan tørkes i trommel på lav temperatur.

Membranen blir ødelagt hvis det stikkes en nål gjennom den, og alle sømmer må sveises.

Outlast

Mikroinnkapslede parafinhydrokarboner som veksler mellom å være i fast og flytende form ettersom kroppstemperaturen til bæreren av plaggene endrer seg. Kroppen vil derfor kunne holde konstant temperatur uansett aktivitetsnivå. Er oftest i kombinasjon med akryl-, polyester eller polyamidfibre. Finvaskemidler må benyttes og tøy-mykner skal ikke brukes.

WINDSTOPPER ®

Er et 3-lags produkt, hvor det midterste laget er et vindtett, pustende lag av teflon. Tøy-mykner skal ikke brukes, og hvis ikke annet er oppgitt kan plagget vaskes på 40 C.

3M Scotchgard

Belegg av teflon som gjør stoff vanntett og resistent mot flekker, gjør det enkelt å renholde.

Noen kjente tekstilfibermerkenavn og hva de består av:

Coolmax

Polyester, som opptar ekstremt lite fuktighet, og den spesialformede fiberen gjør at svette fordamper raskt fra kroppen. Plagg er resistente mot mugg og lukt, kan vaskes i maskin 40-60 C, tøy-mykner skal ikke brukes.

Cordura

Polyamidfiber utviklet for å være spesielt sterk og bestandig. Brukes i arbeids- og sportsklær, motorsykkeldresser, fjellklatrerutstyr, m.m. Vaskes ved 40-60C, ikke tøy-mykner.

Kildehenvisning: Rosenvold Klær.